Personvern i skolen er under press
Skolen i dag, sammenlignet med for 20 år siden, er en heldigital arena. Utviklingen fra et PC rom med 50% fungerende maskiner til dagens iPad utdeling fra barneskolealder. Bruken av teknologiske virkemidler, innebærer systemer og applikasjoner, som igjen innebærer personopplysninger. For Datatilsynet har problemstillingen rundt personvern i skolen vært på agendaen i mange år, og går igjen sterkt ut med en etterlysning av en felles strategi.
Ansvaret for elevenes personopplysninger er i utgangspunktet plassert hos kommunen, dvs. behandlingsansvaret. Det innebærer at det er opp til den enkelte kommune å vurdere hvilke løsninger som skal benyttes og sikkerheten rundt disse. Dette kan være en utfordrende jobb, spesielt for kommuner med få ressurser. I tillegg kan man nasjonalt ende opp med sprikende eller motstridende vurderinger gjort av hver enkelt kommune. Samt en god variasjon av ulike fagsystemer, læremidler, kommunikasjonsløsninger osv..
En klar og felles strategi i skolen kan enklere ansvarliggjøre aktørene som leverer tjenester. Om det foreligger en nasjonal retningslinje om hvilke system man foretrekker og ikke foretrekker, vil dette kunne bidra til et økende press for leverandøren om å ta personvern på alvor. Google er en kjent aktør i skolehverdagen, til tross for at de ikke har et plettfri personvernrykte. Tidligere har det blitt avdekket av Datatilsynet, betydelige mangler hos tre kommuner som hadde tatt Google Chromebook og Workspace i bruk. Disse sakene resulterte i veiledningen «Bruk av Google Chromebbok og G Suite for Education (og andre skytjenester) i grunnskolen». Vedlagt er link til veiledningen.
I Norge er det over 100 kommuner. I ytterste fall blir resultatet at hver kommune bruker hvert sitt system, og Norge totalt sett ender oppe med flere 100 ulike systemer som behandler barns personopplysninger. Dette er en gruppe registrerte som anses sårbar, og av den grunn skal deres personopplysninger behandles under kontrollerte forhold. Med den tanken til grunn, er det naturlig å hevde at en felles strategi kan føre til en mer konform og sikker bruk, samt sikre gode vurderinger.
